Jeg synes 1994 både er lenge siden og ikke så veldig lenge siden, men du hvor mye vi glemmer og hvor selvfølgelig alt det nye blir etterhvert.

Thomas Frey har satt tenåringen i perspektiv – i forhold til samfunnet og over tid. Det bringer noen interessante perspektiver – som f.eks. fremtidens tenåring som scanner kroppen sin og får passende klær fra en 3D printer, som snakker med maskiner og dingser, sjelden med folk, og som slett ikke bryr seg med å kjøre opp eller kjøpe seg bil.

Se mer på The futurist speaker!